Historien til Laksevåg turn- og idrettslag



Allerede høsten 1898 tok Halvdan Espelid initiativet til å få dannet en turnforening på Laksevåg. Med Espelid som formann startet treningen i Damsgård skoles gymnastikklokaler. 


I 1900 var tiden moden for å gå over i mer organiserte former. Den første generalforsamling ble avholdt den 28. september. Der ble Espelid valgt som formann, og foreningen fikk navnet Laksevåg Turnforening. Foreningens stiftelsesdato ble 28. september. I 1905 ble foreningen innmeldt i Norges Turnforbund. Dermed kom det hele inn i fastere organisasjonsmessige former.


Laget var kommer godt i gang i de første fem årene etter oppstart, men 
på grunn av utferdstrang og Amerikafeber blant ungdommene i Laksevåg, 
ble laget ribbet for mange av de beste medlemmene.


Foreningen deltok på sitt første Landsturnstevne i 1907. Stevnet var på Hamar 19.-23. mai. Dette var et veldig løft for foreningen og turnerne. Den sportslige utfordringen var det ene, men like mye gjaldt det å skaffe penger til deltakelsen. Et av de store inntektsbringende arrangementer var turnernes egen kabaret. Et arrangement som varte i 2 uker, og som ga en pen inntekt. Mange av lagets turnere var dyktige amatørskuespillere. Deltakelsen og reisen til Hamar ble en stor opplevelse for troppen. Reisen gikk med dampskip rundt kysten til Oslo, og så med tog til Hamar. Dette var før Bergensbanes tid. 17. mai ble feiret mens skipet lå i Kristiansand. Laksevåg deltok i en stor konkurranse og ble nr 4


Landsturnstevnet i Trondheim i 1918 deltok Laksevåg med 
Fra landsturnstevnet i Trondheim 1918.
Stående fra venstre: Birger Åse, Hjalmar Eikeland, Arve Olsen, Ole Skage, Karl Arnesen, Karl Ekeland (overturner). Sittende: Reinert Madsen, Jørgen Jørgensen, Chr. Bergflødt (instruktør), Johannes Eriksen, Ingvald Iversen
10-mannstropp. Dette var en tropp som var kvalitetsmessig veldig god. 
Tross vanskelige krigstider var de godt trent og forberedt. 
Troppen gikk helt til topps og ble nr. 1 i konkurranseklasse 2 med karakteren «Utmerket godt». Det var stort for utøverne og laget å 
bli Norgesmestre for første gang. Det viktigste med 1918 resultatet var utvilsomt den nye giv og videre fremgang der ble for turnsporten på 
Laksevåg i årene fremover mot 2. verdenskrig. 


Laksevåg deltok på alle landsturnstevner fremover mot krigsutbruddet i 
1940. 1920 ble et merkeår, fordi dameparti nå – etter en del mislykkede forsøk første gang i 1906) - ble startet på nytt, og allerede i1922 deltok damene for første gang på et landsturnstevne. 
Dette stevnet ble arrangert i Bergen. 


Frem til idrettssamlingen i 1945 var Laksevåg Turnforening en av de 
fremste i Hordaland. I tiden 1921-1939 erobret foreningens gymnaster 12 kretsmesterskap i seniorturn. Høydepunktet var likevel Norgesmesterskapet
i tropp herrer klasse 2 under Landsturnstevnet i 1918. Dameturn ble forsøkt
igangsatt allerede i 1906, men dette kom først i faste former fra 1920.


BildetittelFra Landsturnstevnet i Bergen 1922.
Stående fra venstre: Karoline Johnsen, Helga Madsen, Emma Monsen, Herborg Åse, Petra Jørgensen, Hjørdis Fredriksen, Amalie Dyngeland, Magdalene Vingård, Agnes Skage, Martha Olsen, Jørgen Jørgensen (intruktør).

Blant lagets medlemmer fra denne perioden bør nevnes:

  • Johan Magnussen som var formann i perioden 1905-1912. 
  • Jørgen Jørgensen som var en av kretsens beste turnerer på den 
    tiden og en aktiv leder i foreningen. 
  • Petra Jørgensen som var en sentral person blant våre kvinnelige gymnaster.


I årene frem til 1940 hadde foreningen en stadig økende tilslutning til alle partier, fra de yngste og opp til mosjonistene. Krigen og idrettsstreiken 
satte en foreløpig stopper for denne utviklingen.


Interessen for turn førte også til en stor interesse for andre idretter på Laksevåg. Flere idrettslag så dagens lys i tiden fra 1913 til 1940.


Krigsårene, som rammet Laksevåg sterkt, førte til at samhørigheten og fellesskapsfølelsen vokste frem, og dette var utvilsomt en medvirkende årsak til idrettssamlingen i 1945. 26. juni, mindre enn to måneder etter krigens slutt i Norge, møttes representanter for idrettslagene på Laksevåg for å drøfte en samling av all idrett i et lag. Følgende lag slo seg sammen på generalforsamlingen 08. november 1945:

  • Laksevåg Turnforening    
  • Laksevåg Arbeideridrettslag
  • Arbeideridrettslaget Amatør
  • Sportsklubben Ulabrand
  • Laksevåg Svømmeklubb
  • Laksevåg Idrettslag

Navnet på det nye idrettslaget ble Laksevåg turn- og idrettslag, med 28. september 1900 som stiftelsesdato. Dette var stiftelsesdatoen for det eldste idrettslaget. Den første formann i det nye idrettslaget (LTI) var Conrad Gravdal. Han hadde vært formann i Laksevåg Turnforening fra 1938. Den idrettslige aktiviteten har vært preget av turn, friidrett og fotball. Ved sammenslutningen var også idrettene håndball, orientering, svømming og ski en del av idrettslaget.


I 1947 ble LTI eier av Turnhallen på Melkeplassen. Med Turnhallen fulgte alt en forening kunne ønske seg av muligheter for aktiviteter. Først og fremst treningsplaner og treningsvirksomhet. Resultatene 
og fremgangen som idretten på Laksevåg har oppnådd, kan i høy grad 
tilskrives Turnhallen på Melkeplassen. 

Turnhallen på Melkeplassen


I august 1964 ble spørsmålet om en idrettshall første gang offisielt drøftet. Laksevåg Herredsstyre vedtok den 04. februar 1965 å bygge idrettshall på Laksevåg. Idrettslaget fikk god innflytelse og medvirkning i plan og byggekomiteen. I 1967/68 ble Turnhallen på Melkeplassen solgt, og LTI’s aktiviteter ble overført til Laksevåg Idrettshall på Nygård.


I april 2005 ble vårt nye klubbhus på Nygårdsmyren åpnet. Dette skal 
være et samlingsted for hele laget. I tillegg er Hovedstyret nå i gang med 
planer om en turnhall på Nygård i tilknytning til Laksevåg Idrettshall. Turnhallen vil foruten å dekke LTI sine behov, også være et samarbeidsprosjekt med øvrige lag på Laksevåg.


Idrettslaget arbeider nå med å få en moderne turnhall der Laksevåg Idrettshall i dag ligger. 

Levert avIdrettenOnline